Seidmannen klatrer opp i tre finner der jords gamle smerte, kutter den ned i hA?stens fred, med saks skjA¦rer ut dets hjerte. Eikens lA?v mot bakken
[Instrumental]
Med doende sol og mane starter ferd til skyggenes hav. Bjornen vil balferd bivane. Liket legges i steintung grav. Bakom slor hores jordens grat; sommerens
Eikeandlik; tryllestaven. Trollmann med nokkel og maske, naken og hvit, ned i graven, kun kledd i var verdens aske. Langs vegger; lange, spisse spyd
Nar snoen smelter grater vi; vinteren har blitt beseiret. Eikeanden vil bli satt fri, sommerandene har feiret. Nar snoen smelter grater vi; vinteren
Forste varens sondagsmorgen kan vi igjen se den skare. Er endelig slutt pa sorgen, over aker loper hare. Pa det hoyeste fjell i ost kan du se solen
Seidmannen klatrer opp i tre finner der jords gamle smerte, kutter den ned i hostens fred, med saks skj?rer ut dets hjerte. Eikens lov mot bakken faller
Har kommet vinterens time, nar ulven og bjornen skal do; riv vekk det skinnet, en grime, tramp pa det, si vinter; adjo! Vinterand, du skal do! Vinterand
[Instrumental] "Et tordonn kaster ned staven, slar ormen i hodet med stein, reiser med lyn ned i haven; han finner i eiken en tein."
